Når vi er i situasjoner som vi oppfatter som potensielt «farlige», slår hjertet fortere, blodtrykket øker og vi svetter i hendene. Dette starter automatisk og oppleves som et kroppslig ubehag (vondt i magen, kvalm, urolig).
Alle barn bør få tilvenning før tannbehandling
For å unngå at barn utvikler angst for tannbehandling (tannlegeskrekk), er det viktig at de gradvis får lære om det som skal skje på tannklinikken. Denne tilvenningen bør gjøres i forkant av alle prosedyrer som er ukjente for barnet, særlig ved undersøkelser eller behandling som kan medføre smerte. Opplevelsen av smerte varierer fra barn til barn. Når barnet ikke vet hva som skal skje eller ikke har kontroll over situasjonen, kan smerte oppleves sterkere.
Smertebehandling
Barn bør tilbys en behandling som er tilpasset det de mestrer, og behandlingen bør være smertefri.
Ved behandlinger som kan medføre smerte bør det gis effektiv smertelindring som bedøvelse og eventuelt smertestillende medisiner.
Andre hjelpemidler?
Dersom barnet ikke mestrer tannbehandlingen, kan det gis et beroligende legemiddel en stund før behandlingen starter (sedasjon). Det kan også være aktuelt å gi sedasjon der barnet i utgangspunktet ikke er redd. Hensikt en er å forebygge fremtidig angst og/eller vegring.
Er behandling i narkose en mulighet?
Tannbehandlingen i narkose kan av og til være siste utvei. Det gjelder spesielt for små barn med stort behandlingsbehov, eller i situasjoner der tilvenningsbehandling og sedasjon ikke har virket godt nok.
Generelt om forebygging av tannbehandlingsangst
Tannhelsepersonell har ansvar for å etablere en god og respektfull relasjon til barn og unge. Det er basis for å utvikle trygghet og tillit samt å sikre barnets grunnleggende behov for oversikt, kontroll og forutsigbarhet.
- Unngå smertefulle gjøremål med mindre barnet har fått smertelindring.
- Eksempler på smertefulle gjøremål
- Bruk av treveissprøyte med mye kald luft på en hypomineralisert tann eller et stort kariesangrep
- Sondering i en dyp kavitet.
Om barnet har blitt skremt av en tidligere dårlig opplevelse i helsevesenet er det viktig å fange dette opp ved tidlig alder og problemutvikling.
Etablere en god og respektfull relasjon
Se anbefalingen Tannhelsepersonell bør tilrettelegge for gode pasientbesøk
Involver foresatte hvis barnet er under 16 år, og benytt gjerne prinsippene i Motiverende intervju i samtalene.
Forberedelse til tannundersøkelse og tannbehandling
- Innkalling til tannklinikken kan gjerne inneholde informasjon om hvordan barn og foresatte best mulig kan forberede barnet til det første møtet med tannpleier eler tannlege.
- Informasjonen bør være tilpasset den faktiske situasjon (bilder fra tannklinikken etc).
- Innlem spørsmål om tannbehandlingsangst og sprøytefobi på helseskjema. Helseskjema må oppdateres ved hver konsultasjon.
- «Dine tenner – du har kontroll» er primært rettet mot barn 8-16 år. Hvis det krysses av for angst på helseskjema og barnet er over 8 år, kan dette brukes.
- Hva barna er redd for er ofte tema i barnehagen. Tannbehandlingsangst kan tas opp ved samarbeid med barnehagen
- For eksempel kan førskolebarn informeres om tannklinikken i barnehagen. Eller få på tannklinikken, få sitte i stolen og få puss med pimpsten.
Hvordan møte barnet på tannklinikken?
- Tilpass din kommunikasjon, informasjon og dine forventninger om mestring, til barnets utviklingsnivå.
- Gi barnet en opplevelse av å bli sett og tatt på alvor. Ha barnets beste i fokus.
- Hold avtaler. Ikke gjør mer enn planlagt fordi barnet har vært så flink. Barnet kan oppleve det som straff.
- Ikke bli sint på barnet når ting ikke fungerer slik som planlagt. Det er sjelden barnets feil.
- Ha fokus på det barnet mestrer og gi positive forsterkninger uavhengig av om planlagt behandling lar seg gjennomføre.
Positive forsterkninger kan gis- Verbalt, eksempelvis ved å si «bra», «du er flink».
- Nonverbalt, eksemplevis med et lite klapp.
- Premier. Gi alle barn premie på slutten av timen og knytt det til verbal ros. Det er alltid en grunn for å rose barnet.
- Gi alle barn tilvenning ved prosedyrer som er ukjent for barnet. Fortell først hva som skal gjøres, og vis barnet før prosedyren utføres (tell-show-do)
Ved angst eller vegring:
Med angst, motstand og vegring forstås at barnet, verbalt eller ved handlinger, gir uttrykk for at han eller hun ikke ser seg i stand til å samarbeide om undersøkelsen eller tannbehandlingen. Det kan for eksempel være at barnet sier «jeg vil ikke», gråter, ikke setter seg i tannbehandlingsstolen, holder munnen lukket eller snur seg vekk når instrumenter nærmer seg munnen.
- Hvis barnet er så urolig eller innesluttet at det ikke er kontaktbart, bør barnet ut av tannlegestolen og til en mest mulig nøytral samtalesituasjon, helst et annet rom.
- Første tiltak er en samtale rundt situasjonen. Barn, foresatte og tannhelsepersonell bør delta i samtalen. Målet er å kartlegge problemene, finne mulige mestringsstrategier, og i samarbeid med barnet planlegge videre tilvenning og behandling.
- «Beskjed til tannlegen” i «Dine tenner – du har kontroll” (lenke ved publisering) kan benyttes som mal for samtalen med barnet og utarbeidelse av felles mål for timen.
- Uttrykk forståelse og empati for barnets opplevelse av situasjonen, og kom uoppfordret med tiltak som øker barnets opplevelse av oversikt, forutsigbarhet og kontroll, og dermed mestring i situasjonen.
- Benytt prinsipper som «tell- show – do» ved tilvenning og ha fokus på at barnet har kontroll i situasjonen.
- Begynn med en prosedyre som barnet etter all sannsynlighet vil mestre, og utforsk gradvis, i samarbeid med barnet, mer utfordrende prosedyrer.
- Avslutt alltid konsultasjonen med en prosedyre barnet mestrer.
- Forsøk tilvenning så lenge barnet opplever økende mestring. Hvis du ikke opplever vesentlig fremgang så begrens tilvenning til 3 seanser, som hovedregel.
Se også vår artikkel om tilrettelagt behandling (TOO) for voksne pasienter, og vår liste over offentlige tannklinikker som tilbyr TOO.